Til Helse og omsorgskomiteén – Statsbudsjettforslag 2021 – Kapittel 5521, post 70, Merverdiavgift, side 169 og 170 i Prop. 1 LS. Norges Massasjeforbund er det største særforbundet for massasjeterapeuter som jobber med helserettet behandling og massasjeterapi i Norge. Vi ble etablert i 1995 og har over 700 medlemmer.

En trygg behandlingsform med lang fartstid

Massasjeterapi er en trygg og kjent behandlingsform og har medisinsk relevans. Vitenskapelige og veldokumenterte studier viser at massasjeterapi er en medikamentfri behandling som kan gi smertelindring, økt funksjonell evne, forbedret søvnkvalitet, redusert angstnivå og generelt forbedret livskvalitet. Ifølge NAFKAMS brukerundersøkelse i 2018 er massasjeterapi den mest brukte behandlingsformen utenfor de offentlige helsetjenestene. Vi er en viktig bidragsyter til å bedre muskel- og leddplager og massasjeterapi er en del av de kliniske retningslinjene for anbefalt behandling ved en rekke smertetilstander.

Våre massasjeterapeuter arbeider på klinikker, innen idretten og ute på bedrifter. De jobber tverrfaglig sammen med leger, fysioterapeuter og annet helsepersonell. For å være medlem må man tilfredstille forbundets høye fagkrav og forplikte seg til å følge forbundets faglige og etiske retningslinjer. Vi har et sterkt fokus på pasientsikkerheten.

Utdanning og autorisasjon

Det bør være et tankekors at massasjeterapi systematisk benyttes av mange arbeidsgivere og store frivillige foreninger, b.l.a. innenfor idretten og på sykehjem i palliativ behandling. Norges Massasjeforbunds medlemmer har solid utdanning og spisskompetanse på terapeutisk berøring, klassisk massasje og bløtvevsmanipulasjon. Utdannelsen er praktisk og spesialisert. En Massasjeterapeut MNMF har 722 timer undervisning i massasjeteknikker, anatomi, fysiologi, nevrologi og sykdomslære, i tillegg til medisinsk grunnstudium på høyskolenivå og 50 timer i VEKS-fag (vitenskap, etikk, kommunikasjon og samfunn). Til sammenligning har autorisert helsepersonell som fysioterapeuter og kiropraktorer under 30 timer undervisning i massasjeteknikker, og andre grupper som det nå vurderes å gi autorisasjon ingen eller svært få timer i de samme teknikkene.

Fotterapeuter, som gis autorisasjon som helsepersonell, har en like kort og spesialisert utdanning som massasjeterapeuter med 672 timer på videregående nivå, ikke fag- eller høyskolenivå. Likefullt gis det autorisasjon som helsepersonell.

Sitter dagens autoriserte yrkesgrupper alene på fasiten?

Regjeringen foreslår nå å innføre merverdiavgift på all behandling som ikke gis av autorisert helsepersonell. Men sitter dagens autoriserte yrkesgrupper alene på fasiten til å hjelpe de med muskel- og skjelettplager?

Vi som arbeider kunnskapsbasert med massasjeterapi for å avhjelpe og forebygge muskel- og skjelettlidelser er overbevist om at vi avlaster helsevesenet og at besparelsen for samfunnet langt overskrider merinntekter for staten ved innføring av merverdiavgift.

I myndighetenes kliniske anbefalinger for smertelindring ved b.l.a. bekkenløsning og ryggplager under graviditet, migrene, spenningshodepine, lindring av angst, depresjon og uro, ulike rygglidelser og fibromyalgipasienter anbefales massasjeterapi som helsehjelp.

Terapeutisk berøring – samfunnsbesparende og bærekraftig

Norges Massasjeforbunds medlemmer har spisskompetanse på terapeutisk berøring. Berøring er et basalt behov hos mennesket, og grupper som barn, ensomme mennesker, folk med nedsatt funksjonsnivå og eldre bør det være ekstra fokus på. Her vil forebyggende massasjeterapi i et økonomisk perspektiv være samfunnsbesparende og bærekraftig. I Legeforeningens høringsnotat til forslaget kan man lese:

«Innledningsvis vil Legeforeningen understreke at unntaket for merverdiavgift for helsetjenester er et viktig bidrag til en sterk offentlig helsetjeneste for befolkningen, der både offentlige og private aktører bidrar til den samlede oppgaveløsningen.»

Innføres merverdiavgiften på helserettet massasjeterapi vil dette føre til økt press, lengre behandlingskøer og økte kostnader for de offentlige helsetjenestene. I tillegg vil de samfunnsøkonomiske konsekvensene bli store med økt sykemeldingsfravær pga muskel- og skjelettlidelser, og økte samfunnsutgifter for de mange terapeuter som må legge ned praksisen sin. Vi ber om at profesjonskampen i helsevesenet ikke styrer avgjørelsen om merverdi-fritak. Grupper som allerede har fått offentlig godkjenning, vil nå kunne definere andre grupper ut, ikke fordi de ikke bidrar til folks helse, men fordi de oppleves som konkurrenter. Vi mener likhetsprinsippet bør være gjeldene slik at ikke naprapater og osteopater får beholde merverdi-fritaket frem til deres autorisasjonssøknad er behandlet slik forslaget nå ligger.

Er det noe vi kan være sikre på, så er det at behovet for profesjonelle behandlere vil øke i årene som kommer, og at det ikke vil være kapasitet til å takle alle på sykehus, institusjoner eller hos autorisert helsepersonell der mange allerede i dag må stå i kø i månedsvis før de kan få behandling.

Ønsker konsekvensutredning

Vi støtter en opprydning i alternativ-bransjen, men ikke uten en grundig utredning av hvilke terapiformer som er med på å forebygge og rehabilitere f.eks muskel- og skjelettlidelser tverrfaglig sammen med autorisert helsepersonell. Behold dagens registerordning i Brønnøysund, men sett fagkrav til registrering og merverdi-fritak. I Legeforeningens høringsnotat kan man videre lese vedrørende registerordningen:

«Likevel finner vi grunn til å påpeke at høringsnotatet på dette punkt er svakt utredet, særlig når det gjelder det som fremstår som antakelser og synsing rundt registerordningens effekt.»

Vi finner prosessen rundt budsjettforslaget lite demokratisk og svært forhastet, og håper komiteén ser nødvendigheten av en konsekvensutredning før merverdi innføres på nødvendig helsehjelp.

Vi mener to konkrete forslag bør vurderes: 1. Ikke skjære alle berørte profesjoner over én kam, men opprettholde merverdi-fritak for profesjoner som har en grundig og faglig fundert utdanning med fokus på medisinske og vitenskapsbaserte fag, og som tilbyr behandling som hjelper pasienter tidlig i prosessen og avlaster det offentlige helsevesenet. 2.Vurdere offentlig godkjenning/autorisasjon av de samme profesjonene. Vi har tallfestet og dokumentert momentene i vår siste artikkel om temaet hvor vi viser hvordan massasjeterapi er budsjettbesparende, bærekraftig og medisinsk relevant. https://massasjeforbundet.no/massasjeterapi-medisinsk-relevant/

La massører og massasjeterapeuter tilknyttet Norges Massasjeforbund beholde merverdifritaket. Massasjeterapi er ikke alternativ behandling!