Av styreleder i Norges Massasjeforbund Vivi Ann Waggestad

Regjeringen arbeider nå med Helsepersonellplan 2040 – en plan som skal legge føringer for hvordan Norge skal sikre tilstrekkelig, kompetent og bærekraftig helsepersonell i årene som kommer. For Norges Massasjeforbund er dette en viktig anledning til å synliggjøre den rollen massasjeterapeuter allerede spiller – og kan spille i enda større grad – i et presset helsevesen.

Bakgrunnen for vårt innspill er todelt. For det første ser vi en stadig økende belastning på helse- og omsorgstjenestene, særlig knyttet til muskel- og skjelettplager, psykiske belastninger og sykefravær. For det andre opplever vi at store deler av den forebyggende kompetansen som finnes utenfor det offentlige helsevesenet, i liten grad blir anerkjent eller tatt i bruk på en systematisk måte.

Massasjeterapi er et lavterskeltilbud som mange benytter tidlig i et sykdoms- eller belastningsforløp – ofte før plagene blir så alvorlige at de fører til langvarig sykefravær eller behov for mer omfattende behandling. Nettopp derfor mener vi at massasjeterapeuter bør ses som en del av løsningen når myndighetene nå etterlyser mer forebygging, bedre samhandling og smartere bruk av samlet helsekompetanse.

I innspillet til Helsepersonellplan 2040 løfter vi særlig tre hovedpoenger:

For det første: Forebygging må prioriteres høyere. Muskel- og skjelettlidelser er den største årsaken til sykefravær i Norge, og koster samfunnet flere hundre milliarder kroner årlig. Massasje og annen manuell behandling har dokumentert effekt for mange, og kan bidra til både redusert sykefravær og økt funksjon og livskvalitet.

For det andre: Pasientsikkerheten må styrkes. I dag er tittelen «massør» ubeskyttet. Etter innføringen av 25 % merverdiavgift på massasjeterapi i 2021, har insentivene til å være organisert, kvalitetssikret og underlagt faglige og etiske krav blitt kraftig svekket. Dette har åpnet for useriøse aktører, økonomisk kriminalitet og i verste fall overgrep og pasientskader. Vi mener derfor at tittelen «massasjeterapeut» bør gis beskyttet status, basert på dokumentert utdanning og kompetanse.

For det tredje: Massasjeterapi må anerkjennes som en samfunnsøkonomisk ressurs. Våre beregninger viser at selv små reduksjoner i sykefravær gir enorme besparelser sammenliknet med statens inntekter fra merverdiavgift på bransjen. Det er et paradoks at behandling som bidrar til å holde folk i arbeid, gjøres dyrere – både for pasientene og for samfunnet.