NAFKAM Pasientsikkerhetskonferanse
NAFKAM, som er forkortelsen for Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, har for andre gang arrangert en stor pasientsikkerhetskonferanse på Scandic Oslo Airport Hotel på Gardermoen. Inviterte til konferansen var alle godkjente forbund og skoler i Registeret.
Norges Massasjeforbund var på NAFKAM´s pasientsikkerhetskonferanse 2024, representert ved styreleder Vivi Ann Waggestad og medlemsansvarlig Berit Skyttern.
Temaet var hovedsakelig hvordan Utøverregisteret kan bidra til god pasientsikkerhet for alle som benytter våre behandlinger. Registeret er det eneste offentlige register som er opprettet for vår bransje, og for å komme inn der når du er ferdig utdannet, må du være organisert i et godkjent forbund slik som for eksempel Norges Massasjeforbund.
Møteleder gjennom NAFKAM-konferansen var tidligere journalist og nyhetsanker i Dagsrevyen NRK Christian Borch.
I løpet av møte ga tidligere allmennlege Stig Bruset oss et tilbakeblikk på hvilke tanker Aarbakkeutvalget hadde for
forslaget til Registerordningen i NOU (Norges Offentlige Utredninger) 1998.
De forskjellige utvalgsmedlemmene ønsket at kunnskapen om alternativ medisin skulle øke.
Pasienter skal gis mulighet til å dra nytte av disse kunnskapene, slik at valgfriheten blir mer reell og sikkerheten for pasienten styrkes.
Stig Bruset til venstre var utvalgsmedlem, spesialist i allmennmedisin og tidligere universitetslektor UiO)
Om Utøverregisteret kan være en trygghet for pasientene på linje med autorisasjonsordningen løftes opp som et spørsmål av tidligere NAFKAM direktør og professor dr.med, Vinjar Fønnebø som du ser på bildet under.
Han definerte pasientsikkerhet og pasient-trygghet med et utgangspunkt i at dette betyr det samme: «Pasienten skal ikke utsettes for unødig skade eller risiko for skade, som følge av helsetjenestens innsats og ytelser eller mangel på det samme». Faglig forsvarlighet og etiske retningslinjer er meget sentralt, og enhver terapeut skal drive praksisen sin etter offentlig godkjente normer og lover.
Noe av det viktigste i konklusjonen rundt dette er å ha nok anatomisk og medisinsk kunnskap til å kunne jobbe tverrfaglig, og ved behov vite når personen skal videresendes til for eksempel .lege. Det er derfor av stor betydning at både faglig og praktisk kompetanse er på plass.
NNH ved John Petter Lindeland hadde et innlegg hvor han kom med egne betraktninger gjennom 20 års erfaring med Registeret, både som kliniker og organisasjonsmenneske.
» Helse og sjukdom er komplekse livsytringar – og difor trengs det komplekse og mangfaldige tilnærmingar. Eg skulle ynskja at både politikarar og forvaltninga hadde innsett at også medisinske/terapeutiske retningar som har eit litt anna syn og perspektiv på sjukdom og helse enn det offentlege, ville vore eit pluss for samfunnet og helsevesenet generelt. Forutsetninga er at slike motkulturelle aktørar må bli gjeve rimelege rammevilkår – som til dømes mva-fritak – og samstundes inngår ei samfunnskontrakt i høve pasienttryggleik.» sier Lindeland.
Gjennom årene har det vært velvillige politikere, – som til tider har blitt byttet ut med det motsatte, uten å ha vært i diskusjon med oss som har kunnskap om fagene, bransjen og hvilket utbytte publikum faktisk har gjennom våre behandlinger.
John Petter Lindeland, leder i NNH
NAFKAM presenterte og gikk gjennom spørreundersøkelsen «Utøverregisteret – hva nå?»
Hensikten med å lage spørreundersøkelsen var å få med alle forbund og skolene sine erfaringer og meninger om hva som bør forbedres med Registerordningen og hvorfor. Dette ble også bakteppe for diskusjonen senere. Svarprosenten var lavere enn NAFKAM håpet på, men stor nok til å se hva bransjen mener bør endres.
Hovedsakelig mener bransjen at kravene til utøverorganisasjon bør endres med tanke på antall medlemmer (f.eks. minimum 100), stabilitet og egen administrasjon. Kvalitetskrav slik som fagspesifikke krav, krav til grunnmedisin etc. Internkontroll slik som klagebehandlingsorgan. God ansvarsforsikring er viktig. De største forbundene har allerede dette på plass. Felles og strengere faglige minstekrav for de utøverne som ikke har det på plass allerede: VEKS-fag, anatomi, fysiologi og patologi.
Besvarelse på fordeler ved å stå i et velfungerende utøverregister er bl.a økt pasienttrygghet, bedre grunnlag for samarbeid med det øvrige helsetjenestetilbudet og prioriteres til forskning på visse typer behandlinger.
Ola Lillenes, Informasjonssjef NAFKAM
Det ble også tid til diskusjon i grupper og plenumsdiskusjon rundt dette med gode nok kvalifikasjoner og videre utvikling i forhold til kompetanse, og hvordan NAFKAM kan bidra videre i sitt viktige informasjonsarbeid. Mange er enige om at det å fortsette med VEKS-fag og medisinske fag, foruten selve faget som i vårt tilfelle er mykvevsbehandling og massasjeterapi er viktig å holde på samt utvikle videre. Forskning, hvilket NAFKAM også står i bresjen for, er vesentlig for videre kunnskap og annerkjennelse i bransjen vår.
Her ser vi deltakerne, som både består av ansatte hos NAFKAM, skoler og forbund.
Tekst & Web Berit Skyttern