Massøren undersøker muskelsamspillet ved triggerpunktbehandling

Triggerpunktbehandling er en metode for behandling av muskulære smerter. En massør som er trent i triggerpunktbehandling, ser på triggerpunkt som en lokal muskelspenning. Aktive triggerpunkt i de ulike musklene vil referere smerte i bestemte områder, og gir massøren en pekepinn på hvor problemet sitter. Muskelen kan føles stiv, svak og bli raskere trett. For å få en effektiv behandling undersøker massøren massøren også musklesamspillet rundt triggerpunktet.

Hva er triggerpunkt?

  • Triggerpunkt forklares slik i Store Medisinske Leksikon: Triggerpunkt… av eng. trigger, ‘avtrekker’.
  • Triggerpunkt, populærbetegnelse på spesielle punkter på huden som kan utløse sterke smerter ved berøring eller trykk ved spesielle sykdomstilstander… [1].
  • Triggerpunktbehandling beskrives videre som en metode for behandling av muskulære smerter gjennom stimulering av triggerpunkter. Dette kan foregå ved hjelp av akupunkturnåler (med eller uten strøm), injeksjoner eller ved manuelt trykk [3].
  • Punktene kan være aktive: genererer lokal trykkømhet og ofte referert smerte, eller latente: genererer ikke smerte, men den angrepne muskelen føles stiv, svak og blir raskere trett (Giamberardino, Affaitati, Fabrizio & Costantini, 2011).

Triggerpunkt er trykkømme punkter i musklaturen

Triggerpunkt er betegnelsen på trykkømme punkter i muskulaturen, gjerne med utstrålende (referert) smerte. Selv om det de siste 30 år har vært gjort mye forskning på emnet, er fenomenet ikke fullstendig kartlagt, og man kan per i dag ikke forklare alle mekanismer som er involvert. Mange terapeuter benytter seg allikevel av triggerpunktbehandling i sitt arbeid, og pasientene opplever ofte svært god effekt ved smerter og stivhet i muskulaturen.

Hva sier legestanden om triggerpunkt?

Legestanden bruker begrepene «myofasciell smerte» (lokal smerte i muskulatur) eller «myofascielt syndrom» der triggerpunkter inngår som en komponent. Hvis smertene er utbredte, altså opptrer mange steder samtidig, kalles det fibromyalgi. Man er usikker på årsaken til disse muskelsmertene og forsøker å forklare tilstanden med komplekse biopsykososiale faktorer (altså en kombinasjon av biologiske og psykososiale forhold), som i visse tilfeller kan føre pasienten inn på et spor som leder til en kronisk smerte-diagnose [4].

Legestanden erkjenner de mangler behandlingstilbud

Legestanden erkjenner selv at de mangler en gjennomført praksis når det kommer til diagnostisering og behandlingstilbud til disse smertepasientene, antagelig på grunn av den enkelte leges usikkerhet om årsaken til smertene. Den store utfordringen for legene er at retningslinjene med bildediagnostikk og blodprøver ofte ikke gir noen fullgod forklaring på smertene (dette kan gjelde i så mange som 85 % av tilfellene). Pasientene opplever ofte ikke å få et godt nok behandlingstilbud, og vil i mange tilfeller fortsette i et kronisk smerteforløp med smertelindring i form av medikamenter, eller hvis dette hvis dette ikke er nok – invasiv behandling som triggerpunkt-injeksjoner med for eksempel lokalanestetika, nerveødeleggelse eller kirurgi [5][6].

Legeforeningens retningslinjer for smertebehandling

I følge Legeforeningens retningslinjer for smertebehandling, er det hovedsakelig korrekt diagnostisering, smertestillende medikamenter og / eller antidepressiva, kognitiv terapi, fysioterapi og diverse nevrokirurgiske behandlingstiltak som vurderes. Kroniske smerter oppfattes i helsevesenet som et sammensatt problem med både psykologiske og fysiologiske årsaker, og behandlingen bør derfor også være sammensatt og i størst mulig grad adressere årsaken til plagene. Hvis årsaken til smertene er myofascielt smertesyndrom, kan triggerpunktene behandles med lokale injeksjoner med lokalanestetika, salt- eller sterilt vann, «dry needling» eller med manuelt trykk. Pasienten bør instrueres i gode tøyningsøvelser, og årsaken til smertene (for eksempel feil arbeidsstilling) bør kartlegges og korrigeres [7].

Ofte komplekse tilfeller med store plager

Muskelspenninger som får utvikle seg ubehandlet vil affisere annen muskulatur i samme eller omkringliggende muskelgrupper, og kan over tid utvikle seg til komplekse tilfeller som gir pasienten store, ofte invalidiserende plager og som kan være tidkrevende og i blant vanskelige å behandle. Legestanden påpeker selv at de kan komme til kort i forhold til denne store pasientgruppen, og at både diagnostisering og behandling per i dag ikke fungerer tilfredsstillende. I mange tilfeller vil behandlingen bestå i medikamenter, langvarig fysioterapi og i noen tilfeller kirurgi. Ikke sjelden er resultatet uføretrygd, kroniske smerter og redusert livskvalitet.

Utelukk andre årsaker hos fastlege

Andre årsaker enn muskulære bør ved mistanke utelukkes hos fastlege eller ved henvisning fra fastlege. I noen tilfeller er det rent nevrologiske årsaker som ligger til grunn for smertene. Det kan også være alvorlige tilstander som hjerteinfarkt, skader på ryggsøylen eller underliggende sykdom. Det er viktig å utelukke disse årsaken hos fastlege.

Massøren behandler muskulære årsaker

Når det ikke er mistanke om andre årsaker enn muskulære, eller andre årsaker er utelukket, kan massasjeterapeuten være til god hjelp. Massøren vil i mange tilfeller, med sin inngående kjennskap til muskelkroppen, identifisere og adressere muskelspenningene som er årsaken til smertene og plagene. Disse kan så behandles lokalt med ikke-invasive metoder. Triggerpunkter kan identifiseres og korrigeres, og pasienten kan få råd for hvordan selv å forebygge tilbakefall.

Massøren ser på triggerpunkt som en lokal muskelspenning

En massør som er trent i triggerpunkt-behandling, ser på triggerpunkt som en lokal muskelspenning. Forskning så langt antyder at årsaken er nevromuskulære forstyrrelser som forårsaker en kjemisk ubalanse i området, som gir opphopning av kalsium. Muskelfibrene trekker seg dermed sammen, og blodtilførselen til området svekkes og forårsaker lokal iskemi, med påfølgende smerteopplevelse. Videre fører oksygenmangelen til forstyrrelser i ATP-produksjon (muskelcellenes «drivstoff») og dermed muskelsvakhet som resultat. Tilstanden vil ubehandlet i mange tilfeller opprettholde seg selv i langt tid, selv om den utløsende årsaken forsvinner.

Aktive triggerpunkt gir en indikasjon på hvor problemet sitter

Massøren vil på bakgrunn av pasientens beskrivelse av symptomer og eventuelt referert smerte, behandle aktuelle triggerpunkt i muskulaturen. Aktive triggerpunkt i de ulike musklene vil referere smerte i bestemte områder, og gir massøren en pekepinn på hvor problemet sitter. Man tar også hensyn til muskelsamspillet, da flere muskler som regel er involvert. Kunnskapen om triggerpunktenes lokasjon, diagnostisering og behandling er i hovedsak erfaringsbasert.

Metoder for å behandle triggerpunkt

Det finnes flere metoder for å behandle triggerpunkt, og av disse regnes triggerpunktinjeksjoner av skolemedisinen som «gullstandarden». Studier har vist at injiseringen ofte er underordnet selve stikket fra nålen, og at såkalt «dry-needling» kan være vel så effektivt (Giamberardino, Affaitati, Fabrizio & Costantini, 2011). Noen massører har videreutdannet seg i dette. Videre har man forskjellige former for muskelstrekking, ultralyd og mekanisk trykk. Bruk av NSAIDs (smerte- og betennelsesdempende medikamenter som Ibux og Voltaren) har begrenset effekt siden smertene ved TrP ikke forårsakes av betennelse, men av en nevro-muskulær dysfunksjon. Uansett innfallsvinkel, så bør den utløsende årsak identifiseres og korrigeres om mulig. Av disse metodene kan muskelstrekking og mekanisk trykk klassifiseres som massasjeteknikker.

Fordelene med massasjeteknikkene

Massøren bruker ikke-invasive metoder i sin behandling, i hovedsak manuelt trykk og lett strekking av muskulaturen. Dette gjør behandlingsformen så godt som risikofri, og eventuelle bivirkninger forekommer kun i form av forbigående ømme punkter i bearbeidet muskulatur. Ettersom man adresserer årsaken til plagene direkte, altså muskelspenningene, oppnår pasienten i mange tilfeller raskt positiv effekt i form av smertelindring, økt mobilitet og økt muskelstyrke.

Massøren er bevisst på muskelsammpillet ved triggerpunktbehandling

Massøren har god kjennskap til muskelkroppen, og vil ofte ved palpasjon (kjenne med hendene) kunne identifisere triggerpunkter i muskulaturen. Han/hun vil også kunne gjenkjenne triggerpunktaktivitet basert på pasientens symptombilde. Massøren er bevisst på muskelsamspillet ved triggerpunkt-behandling. Et godt samspill i muskulaturen er viktig for å oppnå varig forbedring av pasientens plager. Det er derfor viktig å behandle alle aktive eller passive triggerpunkter innen muskelsamspillet (av agonister og antagonister) for å oppnå varig bedring. En massør vil ha fokus på pasientens holdning, arbeidsstilling og eventuelle strukturelle skjevheter, og korrigere disse så langt det er mulig, eller henvise pasientene videre til annet helsepersonell som kan hjelpe med dette. Det er viktig å gjøre noe med årsakene for å oppnå et varig, godt resultat.

Er massasje en effektiv triggerpunktbehandling?

Det har vært gjort lite forskning på emnet massasjebehandling av triggerpunkt, og det som er gjort er i for liten skala eller av for dårlig kvalitet til å gi klare konklusjoner, selv om det ofte antydes positive resultater. Det går igjen at mer forskning er nødvendig. Vi må derfor inntil videre i hovedsak forholde oss til erfaringsbasert kunnskap. Og her er erfaringene i mange tilfeller gode. Mange pasienter med smerter, stivhet og svakhet i muskulaturen, – et utbredt problem -, opplever å få god hjelp hos massasje-terapeuter.

Kroniske smertediagnoser kan unngås

Når muskelspenninger er årsak til smerter og plager, og disse behandles av massører med ekspertise på muskelspenninger – kan trolig en del tilfeller av kroniske smertediagnoser og uføretrygd unngås.

Kilder
  • Brattberg, Gunilla (1999) Connective tissue massasge in the treatment of fibromyaliga. Dep. Of Research and Development, Gavle, Sweden, and Dep. Of Soscial Medicine, University Hospital, Uppsala, Sweden
  • Castro-Sanchez, Adelaida Maria, Mataran-Penarrocha, Guillermo A., Granero-Molina, Jose, Aguilera-Manrique, Gabriel, Quesada-Rubio, Jose Manuel & Moreno-Lorenzo, Carmen (2010) Benefits of Massage-Myofascial Release Therapy on Pain, Anxiety, Quality of Sleep, Depression, and Quality of Life in Patients with Fibromyalgia.
  • Department of Nursing and Physical Therapy, University of Almería (UAL), 04120 Almería, Spain
  • Giamberardino, M. A., Affaitati, G., Fabrizio, A., Costantini, R. 2011. Myofascial pain syndromes and their evaluation. Ce.S.I, G. D’Annunzio Foundation, Department of Medicine and Science of Aging, Chieti University, via Carlo de Tocco n. 3, Chieti, Italy
Lenker
  1. Formi: <http://www.formi.no/images/uploads/Kortversjon.pdf> Lesedato: 26.11.2015
  2. Formi: <http://www.formi.no/pasienter/mer/plager_flest_og_koster_mest/> Lesedato: 
25.01.2016
  3. Store Medisinske Leksikon: <https://sml.snl.no/triggerpunkt>. Lesedato: 12.11.2015
  4. Store Medisinske Leksikon: <https://sml.snl.no/triggerpunktbehandling>. Lesedato: 
12.11.2015
  5. Legemiddelhåndboka: <
http://legemiddelhandboka.no/Terapi/s%C3%B8ker/+%2BParacetamol/22006> Lesedato: 
26.11.2015
  6. Tidsskriftet: <http://tidsskriftet.no/article/1497325#reference-2> Lesedato: 26.11.2015
  7. Legeforeningen: 
<http://legeforeningen.no/PageFiles/44914/Retningslinjer%20smertebehandling%20dnlf.pdf>
 Lesedato: 26.11.2015

Originalartikkelen er skrevet av Ellen M. Thorsen.